På onsdag fikk vi besøk av Kaia som serverte oss deilig ørret! Jeg liker de som kommer på besøk for å lage mat til oss:)

Salar de Uyuni(Saltørkenen)

Saltørkenen i Uyuni var kanskje det beste med hele Boliviaturen. Vi var på et hav av salt, en øy stappfull av kaktuser(den ene var over 1200 år gammel), togkirkegård, og et salthotell, hvor alt fra tog og vegger til møbler var av salt!

Sølvgruvene i Potosí

Fortsettelse La Paz

Vi dro på sirkus, ble ofre for latterliggjørng på scenen da vi var på sirkus, antageligvis siden vi var de eneste som ikke var små og klumpete, som bolivianere flest, vi gikk mye i oppoverbakke, evt. nedoverbakke, da hele byen er bygget i en grop (det vakre med beliggenheten er at uansett hvor mye du går deg bort, så er det bare å traske nedover til du når bunn, og da vet du nøyaktig hvor du er igjen), vi var på heksemarked hvor vi kjøpte llamafoster og potions, og kunne kjøpt uttørkede armadilloer og frosker hvis vi ville det.

Fest for sofafittefikserte mennesker

Fredag 13. var det innflytningsfest i vårt nye hjem

 og 130 vakre mennesker var invitert. Heldigvis 

var mange opptatt denne helgen, så jeg tipper 

på at vi var kanskje 40?

Geléshotter, chilibombs(bilde 2) og ikke minst alle de unike og fyldige menneskene som dukket opp gjorde kvelden! 

Noen la seg tidlig(Lén) og andre la seg ikke, og ryddet hele kåken(Håkon), og nachspielet som jeg for en gangs skyld holdt ut til, var nydelig med opera og bibelske visesanger om Moses som hadde laftet huset sitt selv.

Takk folkens, det var gøy!

En pendlers hverdag 1

NSB satt ny rekord for i år, da det mandag kun var 2 min forsinket. En fantastisk start på dagen tenkte jeg, og koste meg med mikroøkonomi i midten av en endetreseter mellom to skravlekjerringer og en slim-i-halsen-kar som slet hele togturen. Ikke bare var toget tilnærmet i rute, men jeg fikk til og med sitteplass! I tillegg har jeg vært kjempeflink som dro hjem tidlig fra jammen igår, bare for å rekke økonomiseminaret kl 8 mandag morgen(som jeg under midlertidig sinnforstyrrelse valgte da jeg tenkte at i år, da skal jeg bli flink og stå opp tidlig!). 

Jeg kom meg hvertfall til Nationalteatret og for en gangs skyld hadde jeg god tid, så god tid at

jeg planla å løpe en tur innom HF og hente med 

meg dagens andre kaffe, så jeg skulle holde meg våken minst gjennom første halvdel av seminaret. Plutselig stopper banen i midten av tunnelen, slik den ofte gjør og de skylder på signalfeil eller kø blant togene eller noe i den duren. Etter 20 min stående stille(jeg hadde for lengst gitt opp kaffen min, og gruet meg veldig til å snike meg inn bakerst uten å forstyrre de andre flinke studentene som kommer tidsnok HVER GANG), sier de at toget foran er defekt... Vi venter 15 min til før de nye planene fremmes over høytaleren. Nå skal vi snu og kjøre tilbake til forrige stopp(jaja, tenker jeg for nå kan jeg jo bare spasere inn i pausen og slipper å knirke med døra og  mime unnskyld mens jeg sparker borti et stolbein, og halvveis tryner gjennom midtgangen)! Men ingenting skjer...

Da vi har sittet på den fordømte banen i nærmere en time, bestemmer de seg tilslutt for evakuering. Jeg trodde jeg skulle dø! Vi gikk og gikk og gikk, gjennom tog over over i nye tog og etter langt om lenge så vi endelig solen skinne gjennom de møkkete t-banerutene og vi kom oss ut på togsporet og tilbake til sivilisasjonen. Over en time forsinket var vi, og jeg rakk selvfølgelig ikke seminaret mitt som var hele grunnen til at jeg dro den altfor lange veien inn til Oslo i det hele tatt... En nydelig start på uken!

Jaaaa, jeg vet. Et alt for overdrevent innlegg om noe utrolig kjedelig, men jeg vet at det er ca 1 person som leser bloggen og hun er veldig glad i overdrivelser:)

Søndagsjam

Hver søndag er det altså jam på union. Husband, flinke sangere, mørkt lokale og en behagelig, avslappet stemning er perfekt gjøremål på en ellers slapp søndag hvor man bare ligger på sofaen uansett. 

Restene etter julebordsesongen..

Fantastisk opptreden av vår alles favorittsang

http://www.youtube.com/watch?v=bPpIFzjv6rE&NR=1