En pendlers hverdag 1

NSB satt ny rekord for i år, da det mandag kun var 2 min forsinket. En fantastisk start på dagen tenkte jeg, og koste meg med mikroøkonomi i midten av en endetreseter mellom to skravlekjerringer og en slim-i-halsen-kar som slet hele togturen. Ikke bare var toget tilnærmet i rute, men jeg fikk til og med sitteplass! I tillegg har jeg vært kjempeflink som dro hjem tidlig fra jammen igår, bare for å rekke økonomiseminaret kl 8 mandag morgen(som jeg under midlertidig sinnforstyrrelse valgte da jeg tenkte at i år, da skal jeg bli flink og stå opp tidlig!). 

Jeg kom meg hvertfall til Nationalteatret og for en gangs skyld hadde jeg god tid, så god tid at

jeg planla å løpe en tur innom HF og hente med 

meg dagens andre kaffe, så jeg skulle holde meg våken minst gjennom første halvdel av seminaret. Plutselig stopper banen i midten av tunnelen, slik den ofte gjør og de skylder på signalfeil eller kø blant togene eller noe i den duren. Etter 20 min stående stille(jeg hadde for lengst gitt opp kaffen min, og gruet meg veldig til å snike meg inn bakerst uten å forstyrre de andre flinke studentene som kommer tidsnok HVER GANG), sier de at toget foran er defekt... Vi venter 15 min til før de nye planene fremmes over høytaleren. Nå skal vi snu og kjøre tilbake til forrige stopp(jaja, tenker jeg for nå kan jeg jo bare spasere inn i pausen og slipper å knirke med døra og  mime unnskyld mens jeg sparker borti et stolbein, og halvveis tryner gjennom midtgangen)! Men ingenting skjer...

Da vi har sittet på den fordømte banen i nærmere en time, bestemmer de seg tilslutt for evakuering. Jeg trodde jeg skulle dø! Vi gikk og gikk og gikk, gjennom tog over over i nye tog og etter langt om lenge så vi endelig solen skinne gjennom de møkkete t-banerutene og vi kom oss ut på togsporet og tilbake til sivilisasjonen. Over en time forsinket var vi, og jeg rakk selvfølgelig ikke seminaret mitt som var hele grunnen til at jeg dro den altfor lange veien inn til Oslo i det hele tatt... En nydelig start på uken!

Jaaaa, jeg vet. Et alt for overdrevent innlegg om noe utrolig kjedelig, men jeg vet at det er ca 1 person som leser bloggen og hun er veldig glad i overdrivelser:)