StickUp Bulb

StickUpBulb, the most incredible invention ever!
If you want to work on your car at night, it might be a little hard holding the flashlight in one hand and only have one hand free, but if you have the StickUp Bulb you can just place it right on the car and then you have both hands free!
And in the dark corner of you closet, it usually is hard to find what you're looking for. Why not use the StickUp Bulb? You can place it in the ceiling or even on the wall!

And if the electricity goes in your house, you can just use the StickUp Bulb, cause it doesn't run on electricity.

The StickUp Bulb doesn't get warm, and if you drop it on the floor, it doesn't break!

And the best thing of them all, if you buy one, you get one for free! It's the StickUp Bulb!!!!!!

Livingston var et trivelig sted. Vi dro på en guidet seightseeing rundt i området. Da var vi innom kirka, gravplassen(som var veldig fargerik da de maler gravstenene hvert år i forskjellige farger, utsiktspunktet (hvor vi så over til Honduras), en fin strand og Siete Altares som betyr syv altere. Det er et fossefall som du kan hoppe fra og svømme under og noen kulper til å bade i. Elven renner kanskje 500 meter nedover og man må gå i elven oppover for å komme seg til fossefallet. Grunnen er av kalkstein så den er ikke glatt. Så etter å ha vasset i et kvarters tid kom vi til toppen og kunne ta oss en kald dukkert. Det er et kjempevakkert sted Ikke på langt når så fint som Semuc Champey med sitt grønne vann, men absolutt verdt å besøke!

På kvelden dro vi til en bar hvor noen lokale gutter spilte ekte Garifnamusikk på trommer og skilpaddeskall.

Dagen etter bar det tilbake til byen siden vi var for få folk som ville leie båt og dra ut til de Beliziske øyene. Og på vei over til fastlandet traff vi på en flokk med delfiner!

Resten av helgen tilbringte vi i Guatemala City med vennene vi hadde fra før og har fått her nede. Vi dro i bursdagsselskap, på skytebanen og skøt med pistol for aller første gang og på baseballkamp. Vi skulle egentlig være med å spille da det ene laget, No Errors manglet spillere, men det var så mye trafikk så vi kom en halvtime for sent.

Så på søndag måtte vi dra tilbake til Norge. Vi dro tidlig om morgenen, mellomlandet i Mexico, måtte vente der i 7 timer, så dro vi videre til Amsterdam. I Amsterdam hadde vi bare 2 timers ventetid og etter å ha kastet bort alt for lang tid i taxfree'en, løp jeg til flyet, mens mine reisepartnere røret enda litt til. Det endte med at jeg rakk flyet, mens Katrine og Marthe stod igjen med taxfreeposene sine og måpte.
På Torp ble jeg møtt av et reisefølge på 8 personer med brunost, melk og norske flagg. 6 av de var der for å ta i mot Marthe, men hun var jo fortsatt i Amsterdam...

De kom seg hjem med neste fly. Så nå er vi tilbake i Norge med dårlig vær og lange arbeidsdager. Ferien har vært super, ingen ubehagelige ting som skjedde annet enn en ekkel fyr som kysset meg på hånden. Jeg gleder meg til neste reise, når enn det blir!

Naa er vi i karibien. Naermere bestemt Livingston. Forrige natt tilbringte vi ved Rio Dulce og i dag tok vi en to timers baattur gjennom Rio Dulce for aa komme hit. Vaeret var straalende og det var mye fint aa se. Vi stoppet ogsaa innom en hule men vi maatte snu foor vi kom til enden for sandalene satt seg saa fast i sola inne i hula at vi trengte hjelp til aa komme oss los. Saa fort vi kom til Livingstone ble vi dratt med til et hotel og videre til en liten familie som lagde lokal mat til oss. Fisk, krabber reker og bananer i kokosmelk. Det var godt! Og vi traff paa noen sote smaa jenter som flettet haaret vaart.

El Salvador var goy! Vi dro til El Libertad ved kysten og spiste fisk og saa dro vi paa shopping med ei koselig dame som heter Carla. Hun saa ut som om hun var 25 men var egentlig 37 aar. Jeg lurer paa om det er de svarte bonnene her som gjor at folk holder seg saa godt.
Paa kvelden dro vi ut og danset salsa, merengue og alt mulig annet og dagen etter dro vi paa et strandhus.

Naa skal vi kikke litt rundt i byen og etterpaa har vi blitt invitert til en bar hvor de skal spille lokal musikk med masse trommer. Jeg har virkelig ikke lyst til aa dra hjem!

Coban var saa som saa. Ikke en spesielt vakker med men vennlig folk som i resten av landet. Vi spurte noen smaa jenter som solgte bananer om vi kunne kjope 6 stk. Plutselig var det 7 smaa jenter som sto og fniste og hun ene sa 6 quetsalez. Det er rundt 5 kr. Saa kom moren bort og ga oss tilbake 5, siden jenta bare hadde tullet med oss. i sa de kunne beholde pengene, og gikk viderere. Noen minutter kom jentene lopende etter oss med 6 bananer til. Barna her er saa sote:)
Saa pa onsdag reiste vi til Semuc Champey som ligger 2 timers humpete kjoring inn i skogen. Faktisk Guatemalas mest svingete vei, og at bussen i det hele tatt kom seg fram er meg et under. Nar vi endelig kom vi fram var det virkelig verdt det. Semuc Champey er en elv som naturlig har samlet seg i kulper som man kan bade i. Gront vann og frodig vegetasjon rundt gjorde stedet til den vakreste plassen jeg har vaert paa.
Saa kom jeg i prat med bussjaaforen som hadde kjort oss opp og han tok med meg og 5 andre bort til et fossefall. Der kastet han ned en taustige og tok oss med ned under fossefalet inn i en hule. Under elven gaar det en undervannselv og vi stod plutselig der elven kommer ut fra bakken. Det var masse flaggermus der som floy i sirkler over hodet vaart og hulen var full av dryppestein. Det var kanskje det skumleste og farligste jeg har vaert med paa. Noe saant ville aldri vaert lov i Norge. Men det var verdt det!
Om kvelden som vi pa et kjempekoselig hotell hvor vi traff masse trivelig folk fra statene, canada og england. Nar vi gikk og la oss i hytta vaar folte vi at vi var i paradis. Morgenen etter derimot var vi i helvete. Maurinvasjon paa sengene, sekkene veskene og badet! Men etter en halvtimes risting og dunking av alt vi eide tror jeg vi fikk de fleste vekk.
Naa har vi sittet 8 timer paa buss og er endelig tilbake i byen og imorgen drar vi til El Salvador!
Vi har det fortsatt fantastisk bra!

Naa har vi akkurat kommet oss til Coban som ligger saann cirka midt i landet. De siste dagene har vi tilbringt ved Lago Atitlan. Det er en stor innsjoo vest i landet som er omringet av vulkaner og fjell, og selve innsjoen er et vulkankrater. Rundt innsjoen ligger det flust av smaa koselig landsbyer. Vi bodde i en som heter Panajachel, det er vel den det er mest turister og festing i. Ellers leide vi baat og besokte to andre landsbyer, Santiago og San Pedro. I San Pedro var det en slags festival naar vi var der og vi dro innom tivoliet de hadde satt opp. Det er vel det mest skropelige tivoliet jeg har sett. Vi turte ikke ta noen karuseller, men vi var toffe nok til aa prove spokelseshuset. Og paa grunn av strommangel hvert 10. minutt gikk pariserhjulet svaert tregt.
Dagen etter tilbringte vi i Panajachel, slappet av og saa paa solnedgangen. Det er virkelig noe spesiellt over aa se himmelen bli farget rosa bak de mange vulkanene som brer seg rundt innsjoen. For aa toppe det hele, var det lynnedslag som lyste hele himmelen opp med bare faa sekunders mellomrom. Det gjorde det hele riktig romantisk.

Dagen etter dro vi ut paa hesteridning ved landsbyen San Pedro. Vi red forbi kaffeplantasjer og langs smaa bratte stier inn i skogen og langs bratte stup. Men hestene var snille og erfarne og tok oss trygt gjennom det hele. Og til slutt ende vi opp ved en kritthvit strand hvor vi tok oss et bad. Og naa er vi altsaa i Coban etter en 8 timer busstur med skravlesjuke amerikanere som analyserte sin egen oppvekst.